Produktutvikling er også å velge bort

Produkt

Publisert:10. februar

Et overfylt skap trenger ikke flere ting. Det gjør heller ikke produktet ditt.

Når vi skal prioritere nye initiativer, sammenligner vi dem som regel med hverandre. Hvilken hypotese gir mest verdi? Hvilket initiativ skal vi satse på?

Men i produktet ligger det allerede masse som tar opp plass og krever kapasitet i teamet. For å forstå hva vi bør satse på, må vi også forstå hva som finnes fra før og hva vi er villige til å velge bort for å få plass.

Kvinne som står undrende foran et kaotisk og overfylt klesskap med enda en ny genser i hånd.

Se for deg at du finner verdens fineste genser. Akkurat en sånn du har lett etter. Men hjemme venter et skap som allerede er fylt til randen med ting du bruker, ting du aldri har brukt, og ting du helt hadde glemt. Du vurderer å skaffe mer skapplass, men det blir dessverre for dyrt og komplisert.

Skal du henge tilbake genseren, eller er du villig til å kvitte deg med noe av det gamle for å få plass?

Nye initiativer må vurderes opp mot kapasiteten vi allerede bruker

Det er sjelden mangel på initiativer eller hypoteser vi har tro på. Utfordringen er at produkter ikke er statiske - de akkumulerer. Over tid legger vi ofte til mer enn vi tar bort. Flere funksjoner. Flere edge-case. Flere brukere med ulike behov. Og selv om hvert enkelt valg kan ha vært riktig der og da, vokser mengden som må driftes og oppdateres i takt med lovverk og teknologier. Denne videreføringen av tidligere valg binder også kapasitet. Samme kapasitet som vi gjerne skulle brukt på nye og spennende ting.

Vi må forstå hva kapasiteten går til

Før vi prioriterer hvilke hypoteser vi skal utforske, må vi forstå hvor mye kapasitet produktteamet faktisk har. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men for å gjøre det enkelt kan vi ta utgangspunkt i to grove kategorier (Figur 1):

Kapasitet til forbedring og nyutvikling
Kapasitet til drift og vedlikehold

Å kartlegge hvor mye kapasitet teamet har til de to kategoriene kan gjøre det enklere å prioritere hva som får plass.

Figur 1: Skapet illustrerer teamets totale kapasitet. Det som allerede fyller hyllene representerer kapasitet bundet opp i drift og vedlikehold, mens den ledige plassen viser hvor mye kapasitet som faktisk finnes til forbedring og nyutvikling.

Til venstre er det et skap. Det har én ledig hylle. Resten brukes opp av julekjoler, bukser og regntøy. Til høyre vises samme skap der brukte hyller illustrerer at 80% av kapasiteten går til drift og vedlikehold, og 20% til nyutvikling. — Figur 1: Skapet illustrerer teamets totale kapasitet. Det som allerede fyller hyllene representerer kapasitet bundet opp i drift og vedlikehold, mens den ledige plassen viser hvor mye kapasitet som faktisk finnes til forbedring og nyutvikling.

Vi må vurdere å fjerne noe gammelt for å frigjøre kapasitet til noe nytt

Problemet oppstår når vi kun prioriterer innenfor den første kategorien, og tolker kapasitet bundet opp i drift som en statisk forutsetning. Da vurderes nye initiativer opp mot hverandre, men ikke opp mot det som allerede tar plass og krever kapasitet i produktet (Figur 2).

I det øyeblikket nye initiativer ikke får konkurrere om samme kapasitet som drift og vedlikehold, prioriterer vi i praksis det eksisterende videre. Ikke fordi det nødvendigvis gir større effekt enn det nye, men fordi det allerede ligger der.

Noen ganger er det så klart riktig å velge drift over noe nytt. Poenget er bare at prioriteringer blir best når vi gjør dem bevisst. Når vi har en ny hypotese vi virkelig tror på, bør vi spørre oss selv om noe av det eksisterende kan forenkles, fases ut eller løses på en annen måte for å frigjøre kapasitet.

«Når vi har en ny hypotese vi virkelig tror på, bør vi spørre oss selv om noe av det eksisterende kan forenkles, fases ut eller løses på en annen måte for å frigjøre kapasitet.»

Figur 2: Når nye initiativer kun vurderes opp mot den lille kapasiteten vi har til annet enn drift, får vi plass til litt nytt (én genser), men samlet gir produktet (garderoben) fortsatt lite verdi i hverdagen.

Til venstre er det et skap som viser hvor mange hyller som er fulle (regntøy, bukser, julekjoler og undertøy) og at det kun er en liten hylle igjen med plass. Til høyre vises samme skap der vi har fått plass til én genser i den ledige hyllen - alt annet likt. — Figur 2: Når nye initiativer kun vurderes opp mot den lille kapasiteten vi har til annet enn drift, får vi plass til litt nytt (én genser), men samlet gir produktet (garderoben) fortsatt lite verdi i hverdagen.

Nye initiativer må vurderes opp mot helheten de skal inn i

Selv om vi klarer å frigjøre kapasitet til nye initiativer, betyr det ikke at produktet automatisk blir bedre. Det hjelper for eksempel lite med en ny bukse, hvis det som finnes i skapet fra før er fem julekjoler, ti bukser og ingen gensere. Du får litt flere bukser å velge mellom, men samlet gir det fortsatt lite verdi i hverdagen.

Vi må forstå helheten

For at garderoben skal fungere, må den dekke de viktigste behovene først. Det som brukes hver dag må få mest plass og være enkelt å finne. Det som trengs når været slår om kan få litt mindre plass. Plaggene for de helt spesielle anledningene kan ligge lengst bak og finnes frem når vi faktisk trenger det.

Produkter fungerer på samme måte. Brukere møter ikke funksjonalitet som enkeltstående deler, men som et helhetlig produkt som skal hjelpe dem i hverdagen. Når vi vurderer nye initiativer må vi derfor forstå hvordan de påvirker denne helheten, og ikke bare effektene de kan gi isolert.

Vi må vurdere å fjerne noe gammelt for å skape en ny og bedre helhet

Når du åpner skapet bør det være enkelt å finne noe å ha på seg. Har du ingen gensere i et skap fult av regntøy og julekjoler, holder det ikke å stappe inn én ny genser. Da må du være villig til å fjerne noe av det som brukes minst (regntøy og julekjoler), for å få bedre plass til det du trenger mest (gensere).

Det samme må vi gjøre når nye initiativer vurderes. Har vi troen på noe nytt, bør vi samtidig vurdere om noe av det eksisterende kan forenkles, endres eller fjernes, slik at den nye helheten blir best mulig (Figur 3).

Figur 3: Når nye initiativer vurderes opp mot helheten de skal inn i og kapasiteten som allerede brukes, blir det enklere å se hva vi bør kvitte oss med (julekjoler og regntøy) for å få bedre plass til det vi trenger (flere gensere)

Til venstre er alt innhold tatt ut av skapet (regntøy, bukser, julekjoler og undertøy) og lagt sammen med genserne vi ønsker å kjøpe. Til høyre vises skapet når vi har fått plass til flere gensere ved å fjerne litt regntøy og julekjoler. — Figur 3: Når nye initiativer vurderes opp mot helheten de skal inn i og kapasiteten som allerede brukes, blir det enklere å se hva vi bør kvitte oss med (julekjoler og regntøy) for å få bedre plass til det vi trenger (flere gensere)

Oppsummert

Produktutvikling handler også om hva vi velger bort. Når vi vurderer om den fine genseren får bli med hjem, må vi se på hva som allerede ligger i skapet – ikke bare hvor mye plass vi har igjen.

Selvfølgelig er det virkelige liv mer komplekst enn forenklingene her. Produkter har avhengigheter, teknisk gjeld og juridiske eller avtalefestede krav som kan gjøre det vanskelig å bare "rydde unna". Men poenget står seg likevel: Når vi prioriterer det nye opp mot det som allerede eksisterer, blir det enklere å se alternativkostnaden og hva som faktisk driver verdien til produktet.

Som med skapet ditt hjemme handler det til syvende og sist om hva som faktisk brukes - hva som støtter behovene dine i hverdagen - og hva som bare tar opp unødvendig plass.