AI som coach gir deg superkrefter på jobb

I bilen (eller på motorsykkelen) på vei til jobb fortsetter samtalen. “Det er viktig at arbeidsmøtet klokken 13 faktisk tar oss videre,” sier jeg. “Hvordan kan vi legge det opp for å fange opp alles bekymringer, på den korte tiden vi har?”

“Hva med han som sendte den sinte mailen i går kveld og som skal delta digitalt — hva kan han ha misforstått?”. “Hva hvis vi brukte pyramideprinsippet for å styrke dette argumentet?”

“Kanskje vi burde justere møteplanen for å adressere den misforståelsen først?”

“Les opp tidsplanen for meg,” ber jeg. “Vi trenger mer tid til den innledende gjennomgangen. Juster tidsplanen og list den opp så jeg kan lime den inn i presentasjonen når jeg kommer fram.”

“Lag en kort beskrivelse av hver bolk som jeg kan dele med deltakerne.”

“Takk!”

Jeg er en AI-entusiast og dette er litt av hvordan jeg bruker AI i jobbhverdagen min. Du har antakelig mange i din virksomhet som er like frampå.

Sånn er det med alle store teknologiske nyheter. Noen løper foran og utforsker nye måter å jobbe på. Det gjelder når det dukker opp nye verktøy, som Slack eller Miro, men også i de store teknologiske skiftene. Som da internett kom, da smarttelefonene kom og nå i AI-revolusjonen. For hver bølge ser vi det samme mønsteret: Noen få springer foran, utforsker og presser grensene. De fleste venter og ser. Noen er skeptiske, andre aktivt motvillige.

AI-skiftet er stort, kanskje større enn det digitale skiftet. Og det treffer oss alle samtidig. Ikke så overraskende er hver og en av oss derfor opptatt av hvordan det treffer akkurat meg og mitt interessefelt eller ansvarsområde. Som adferdsbiolog er jeg mest opptatt av det store bildet: kognisjon i naturen og virtuelt, og prosesser som former og endrer både kunstige og “ekte” nevrale nettverk. Andre er først og fremst opptatt av sikkerhet. Noen av miljø, noen av internasjonal politikk, språkfilosofi, påvirkning på samfunnet, kodekvalitet, hva som vil skje med håndverket man elsker og så videre.

Sånn er det, alle lurer — ingen har svar — og entusiastene fortsetter å følge sin nysgjerrighet.

Hvordan bruker entusiastene AI nå?

Blant svarene fra mine kolleger i Bekk finner vi mye interessant om AI-entusiastene:

- En tredjedel av mine kolleger i Bekk har “bakt AI-bruk inn i sin daglige arbeidsflyt”
- Vi bruker AI oftere på jobb enn utenfor jobb
- Entusiastene sier at AI-bruken har gjort dem mye mer effektive

AI-entusiast Professor Tyler Cowen sa det enda tydeligere i en podcast nylig:
- Just waking up every morning and knowing that whatever question I have, I now have a smarter entity to ask than I ever had before in my entire life. That thrills me every day.

Cowens tilnærming stemmer bra med det jeg hører når jeg sparrer med andre entusiaster. Over tid har vi entusiastene tatt i bruk AI så de:

får gjort mer, ved å la AI produsere ting
leverer høyere kvalitet, gjennom kontinuerlig feedback og iterasjon med AI
utvider perspektivet, ved å utforske flere alternativer med AI

I morgen skal jeg sette meg i godstolen og spørre AI-assistenten min hva den synes om denne teksten. Kanskje kommer vi frem til at den burde vært skrevet helt annerledes. Kanskje jeg forteller om noen tilbakemeldinger jeg har fått, sparrer om hvordan teksten kan forbedres og velger å bytte tittel eller styrke et poeng. Det er greit — for det er nettopp slike samtaler som driver oss entusiaster fremover. Ikke fordi vi vet hvor vi skal, men fordi vi er nysgjerrige og kontinuerlig forbedrer oss og det vi lager. Nå også med en personlig coach som svarer på sekunder.

PS:
La meg understreke et viktig poeng:
Den største verdien jeg får fra AI handler om å sparre rundt egenutvikling og utforske ideer på et generelt nivå — det være seg struktur, tilnærminger, formuleringer eller alternative vinklinger. Ved å holde samtalene på et metanivå får jeg masse verdi av AI-interaksjonene, samtidig som jeg ivaretar god datasikkerhet. Dette forutsetter selvsagt også bevisste valg rundt hvilke tjenester man bruker og hvordan man bruker dem.