Designfaget i endring

Tirsdag 14. mai dedikerte vi en kveld til hvordan designfaget endrer seg gjennom kontinuerlig innsiktsarbeid. 130 engasjerte deltagere fra bransjen fikk oppleve faglige innslag, god mat og drikke og “open space” diskusjoner. Hvis du var en av de som stod på venteliste men ikke fikk plass på fagkvelden vår om kontinuerlig design, fortvil ikke, her kommer en oppsummering av det du ikke ville gå glipp av!

Kveldens foredrag og foredragsholdere:

• Sonja Porter, fagansvarlig for design i Bekk:
  “Designfaget i endring”
• Kamilla Janøy, interaksjonsdesigner i Bekk:
  “Minst en gang i uka”
• Magnus Trevisan Kjeldsen, produktleder i SpareBank1 Utvikling,
  “Innsikt i en hverdag av kontinuerlig leveranse”
• Ragnhild Liven, designer i Bekk & Linn Harbo Dahle, kreativ leder i Bekk, “Innsiktsøyeblikket: gullet i kvalitativ research”

Designfaget i endring

Sonja satte scenen og delte sine tanker om hvordan designfaget har endret seg med fokus på produktutvikling og innsiktsarbeid. Hun forklarte hvordan innsiktsarbeid ikke bare reduserer risikoen for at et produkt skal feile, men også øker sannsynligheten for å levere de ønskede resultatene. Det har skjedd et skifte fra tradisjonell fysisk produktutvikling, hvor målet har vært å unngå endringer etter produksjonsstart, til dagens digitale produktutvikling der det handler om å finne muligheter og raskt samle indikatorer for å oppdage potensielle feil tidlig. I dag samler vi innsikt kontinuerlig gjennom produksjon. Dette gir oss fleksibilitet til å tilpasse og forbedre produktet løpende, basert på reelle data og brukererfaringer med et levende produkt.

Minst en gang i uka

Kamilla opplevde en jobbhverdag med manko på motivasjon, og skjønte at hun måtte ta noen grep. Hun startet med en runde brukertester og intervjuer som bidro med å hjelpe både hun og teamet til å se verdien av oppdraget. Ikke minst bidro dette også til å minne henne på at det er nettopp dette hun liker med jobben — nemlig å prate med brukerne. Inspirert av Continuous discovery habits ble hun inspirert til å lage en regel om å snakke med brukerne en gang i uka.

Dette førte blant annet til:

• Økt motivasjon: regelmessige møter skapte en følelse av fremdrift og engasjement
• Teamet tok færre antagelser: hvis teamet var usikre på noe hadde de en bruker lett tilgjengelig de kunne spørre
• Økt følelse av kontroll: Ukentlige innsiktsmøter ga bedre oversikt og kontroll over prosjektets fremdrift.

Innsikt i en hverdag av kontinuerlig leveranse

Magnus Trevisan Kjeldsen, produktleder for Team Oversikt hos SpareBank1 Utvikling, delte hvordan teamet hans har brukt A/B tester kombinert med discovery interviews og Opportunity Solution Trees for å flette innsikt inn i en travel bygge-hverdag. Disse metodene har hjulpet teamet å tenke MVP først, få rask tilbakemelding fra noen kunder, og ikke minst øke antall folk som betaler fakturaen i tide.

Når det kommer til discovery interviews, tipset han om hvor nyttig det var å sette ukentlige intervjuer i system for å redusere dørstokkmila og få det inn som en vane. Han viste et eksempel på hvordan innsikt fra kontinuerlige intervjuer har hjulpet teamet å prioritere idéer som er validert med innsikt, mer spesifikt handlet dette om å doble antall stoppede betalinger som ble restartet.

Innsiktsøyeblikket: Gullet i kvalitatativ research

Ragnhild og Linn tok oss med på jakten etter gullet — innsiktsøyeblikket. I produktutvikling, der leveranser og verdi skal skje hyppig, og avgjørelser tas raskt, kan metodene for kvalitativ innsikt ofte oppleves som et troll som sluker tid og reduserer utviklingsfarten. Stødig forklarte de hvorfor kvalitativ innsikt er helt essensiell for at produktene vi lager skal gi reell verdi til brukerne.

Ragnhild og Linn identifiserte konkrete barrierer som må overkommes:

1. Tidkrevende forarbeid — der forberedelser og rekruttering tar mye tid.
2. Omfattende etterarbeid — analysefella.
3. Frykt for feil prosess — der grundighet havner foran hyppighet.

Nøkkelen til skattekisten kan nås på flere måter, og de oppsummerte det slik:

1. Effektiviser forarbeidet med kontinuerlig rekruttering.
2. Forenkle etterarbeidet med å oppsummere innsikt så raskt som mulig med enkle metoder.
3. Prioriter innsiktsøyeblikket og gjør det til en fast rutine.

Open space

Basert på Bekk sin spørreundersøkelse om kontinuerlig innsikt, løftet Ragnhild og Linn frem funn og tematikker. Etter foredragene ble det lagt opp til at alle deltakerne kunne bevege seg mellom fysiske tema-stasjoner som var plassert rundt i lokalet med tematikker rundt undersøkelsen. Deltakerne kunne selv velge hvilken stasjon de ville gå til for å lytte til andres refleksjoner og erfaringer og delta i diskusjonen om hvordan man bør jobbe med tematikken.

Følgende temaer ble diskutert i løpet av kvelden av engasjerte designere med bakgrunn fra ulike selskaper og domener. Vi ba hver fasilitator om en kort oppsummering av hva som hadde blitt diskutert:

Rekruttering — Senke terskelen på å prate med brukere

• Gode erfaringer med å rekruttere i kontekst/grensesnitt.
• Enklest å få tak i de som er veldig fornøyd eller veldig misfornøyd

Målstyring — Hvordan styrer OKR og målstyring hva vi graver etter?

• For flere er fortsatt målstyring litt fjernt fra hverdagen.
• Konseptet “bets” ble trukket fram som en måte å gi rom for at det vi lager er basert på antagelser og kan feile.

Tverrfaglighet — Hva er designerens rolle i teamet?

• Det er fortsatt mange som kjenner på stor grad av overlevering mellom design og utvikling, også når det kommer til innsikt.
• Overlevering gjør også at tekniske beslutninger gjøres uten brukerinnsikt.
• Mange designere føler de må fylle flere faglige tomrom i teamet.

Dokumentasjon og deling — Hva gjør vi med all dataen vi samler? Hvor ligger den? Hvem ser på den?

• Det er vanskelig å finne riktig nivå av dokumentasjon og det er noe alle kjenner på at de ikke har en god løsning på.
• Mye innsikt (som brukerintervjuer) er ferskvare, men mer overordnet innsikt som domenekunnskap har en lenger holdbarhetsdato.
• Skeptiske til å bruke KI til å prosessere dataen. Selv om det sparer en for mye tid. Det ligger mye verdi i å kna dataen selv.

Bruke innsikt kontinuerlig — Hvordan bruker vi data og innsikt vi samler hele tiden?

• Det er enkelt å havne i analysefella fordi man er redd for å feile.
• Det krever gode rutiner og et strukturert oppsett.
• Det er lettere hvis man har gode mål man kan teste mot.

Metoder — Hvilke metoder er best practice? Hva er det som funker?

• Intervju er favoritten blant kvalitative metoder.
• Det er viktig med en balanse mellom kvalitativ og kvantitativ data, men noen jobber nesten utelukkende etter dashboards og prater lite med brukere.
• Tilbakemeldingsmoduler fungerer godt for å hanke inn brukere til intervju.

Lovverk og etikk — Hvordan håndtere personvern? Brukere i sårbare situasjoner?

• Kommunikasjon med personvernsrådigere oppleves for fleresom en flaskehals for utviklingsteam.
• Vi designeremå få bedre forståelse for lovverkene knyttet til oppbevaring av data for å lette samarbeidet, samtidig vise tålmodighet mens juristene også prøver å forstå endringene som kom med f.eks. GDPR.
• Flere har kjent på at en bakside med forretningsfokuserte mål kan være at den største eller mest lønnsomme brukergruppen blir prioritert, fremfor den som trenger mest hjelp.

Rammer og rigg — Budsjetter og tidsbruk. Forståelse for prosess i teamet, etc.

• Effektivt å få noen utenfor teamet til å vise til verdien. Nye fjes kan bryte opp gamle mønster.
• Mange kjenner på et manglende mandat til å kunne prioritere inn innsiktsarbeid i teamet.
• Usikkerhet i hvordan man skal få til kontinuerlig innsiktsarbeid gjør at det blir vanskeligere å prioritere?

Innsikten fortsetter!

Sjekk ut kontinuerlig.design for å bidra til spørreundersøkelsen, se resultatene, og andre ressurser rundt innsiktsarbeid!

Vi satt igjen med følelsen av at dette var en veldig kul måte å møtes og dele erfaringer på tvers av designbransjen, og håper dette er noe vi kommer til å snakke mer om i tiden fremover! Håper vi sees neste fagkveld også!