Fra rapportering til konkurransefortrinn: Slik skaper du verdi med bærekraftsdata

Med stadig økte krav fra myndigheter, eiere, kunder og leverandører er behovet for strukturert og målrettet arbeid med bærekraftsdata større enn noen gang.

Myndigheter og eiere vil komme med økte rapporteringskrav, forbud og reguleringer som bedriftene plikter å etterfølge og som kan få innvirkning på forretningsmodellen. Samtidig vil kunder og partnere etterspørre mer innsyn i hvordan varer og tjenester påvirker deres eget fotavtrykk, typisk opp mot konkurrerende leverandører eller substitutter. Dette gjør at selskaper må gjøre et kvantesprang i både innsamling, strukturering og kontinuerlig bruk av bærekraftsdata.

Rapportering og datainnsamling kan ofte oppleves som en byrde. Samtidig gir det enorme muligheter dersom dataene brukes strategisk – til å bygge konkurransefortrinn, redusere kostnader og skape nye forretningsmuligheter. Hvordan gå fra at innsamling bare blir en belastning, til å bli verdiøkende for selskapet og kundene?

Modenhetspyramiden for bærekraftsdata

For å få mest mulig ut av bærekraftsdata, er det viktig å forstå virksomhetens modenheten i å jobbe med data.

Modenhetspyramiden illustrerer de ulike stegene en virksomhet kan befinne seg i - fra enkel datainnsamling til å bruke data som en strategisk ressurs:

Desto høyere opp i modenhetspyramiden man ønsker å være, jo større krav settes det også til automatisering av datainnhenting og analyser, samt governance (styring og rutiner) for datalagringen.

Vår erfaring er at de aller fleste virksomheter ganske enkelt kan jobbe seg opp til å få data til å gi innsikt og beslutningsstøtte, mens det krever vesentlig mer arbeid og større grad av modenhet for å bruke data til proaktivt å utløse endringer og gi kontinuerlig effekt.

Eksempler på verdi knyttet til bærekraftsdata

Hva betyr det egentlig å skape verdi av bærekraftsdata? Det kan være både kvantitative og kvalitative verdier, for eksempel:

• Kostnadsbesparelser: Få oversikt over forbruk av innsatsfaktorer for å identifisere kostnadsbesparelser. Eks: Energi- og strømsparing, serverbehov, materialanalyse
• Finansiell risiko: Aktiviteter og regnskapsposter som har en potensiell fremtidig (negativ) verdi gitt at det innføres en avgift eller krav. Eks: fremtidig effekt av økning i CO2-avgift
• Produktifisering: Utnytte data til å utvikle nye verdiforslag til kunder eller til automatisering av prosesser. Eks: Odas klimakvittering som hjalp kunder å forstå karbonavtrykket av varene de vurderte eller kjøpte
• Konkurransefortrinn: Bruke data for å synliggjøre hvor man er bedre enn konkurrenter, ut mot kunder eller leverandører. Eks: Klarnas sammenligningstjeneste.
• Transparens og goodwill: Innsikt og åpenhet om bærekraftsdata kan vekke tillit og troverdighet. Eks: Apple, IKEA

Slik kommer du i gang – fra ett bruksområde til en hel portefølje

MVP-tankegangen gjelder også her - start med en enkel tilnærming og bygg videre.

Identifiser behovet

1. Use case: Identifiser og prioriter use case. Hva ønsker dere å oppnå? Det kan være alt fra å rapportere på miljøkrav til å redusere selskapets karbonavtrykk eller muliggjøre en ny tjeneste for sluttkunder.

Bygg en MVP (Minimum Viable Product)

2. Databehov: Kartlegg databehovet for valgte use case, og vurder hva som er det minste som trengs for å svare ut behovet på kort sikt. Hvilket presisjonsnivå og kreves?

3. Datakilder: For det identifiserte databehovet, identifiser tilgjengelige datakilder. Se på hva man har selv, hva som er offentlig tilgjengelig og hva som eventuelt må samles eller kjøpes.

4. Operasjonalisering: Hvor i pyramiden er det nødvendig å være? Vurder kost/nytte av å gjøre tiltak for å automatisere datautnyttelsen for å operasjonalisere use case ytterligere.

Portefølje av use case

5. Skalering: Se på summen av use case over tid, og vurder behovet for å lagre og bearbeide data et sentralt sted. Man behøver ikke en fullskala dataplattform fra dag 1, men kan det være synergier på tvers av use case?

Ved å starte smått og gradvis ta stegene oppover i modenhetspyramiden, kan bærekraftsdata gå fra å være et krav til å bli en driver for innovasjon og vekst.