Norsk finansindustri står foran store utfordringer for å beholde et innovasjonsnivå på linje med nordiske, europeiske og globale aktører.

01.01.2002  Utgitt i Finansnæringens Årbok 2002
Av Frithjof Frederiksen, Salgs- og markedsdirektør i Bekk Consulting AS

Hvordan er innovasjonsnivået i norsk finansindustri?

Norge og Norden anses som langt fremme i forhold til innovasjonsnivå i finansbransjen. Slik har man f.eks. innenfor privatkundemarkedet vært tidlig ute i forhold til betalingstjenester og nettbanker. Også den meget høye penetrasjonen av PCer og mobilteknologi i brukermassen blir ofte sett på som et viktig fortrinn i internasjonal sammenheng.

Likevel ser man i dag, i større grad enn før, tegn til at norsk finansindustri ikke utnytter alle muligheter som ny teknologi gir bransjen. Norge ligger ikke lenger i front hva angår ny funksjonalitet for sluttbruker, og i stadig større grad blir de forretningskritiske løsningene kopiert fra store nordiske eller internasjonale aktører.

Norsk finansindustri står foran store utfordringer for å beholde et innovasjonsnivå på linje med nordiske, europeiske og globale aktører.

Ny teknologi revolusjonerer hele verdikjeden

Man har hatt sterk fokus på grensesnittet mot kunden med hensyn til teknologidrevet innovasjon i bank og finans. Ser man bort fra store infrastrukturprosjekter og stadig økende fokus på kundedata og –relasjonsverktøy (CRM), har den primære fokus siden midten av 90-tallet i stor grad vært å effektivisere kundebetjeningen, øke kundens valgmuligheter i forhold til interaksjonskanal samt integrasjon av nye løsninger mot institusjonenes fag- og produksjonssystemer.

Et blikk på internasjonal finansindustri derimot, viser oss at også andre deler av verdikjeden er i sterk fokus. Eksempler er elektroniske handelsplattformer (ECN), Straight Through Processing (STP) etc. Teknologi representerer spesielt store muligheter for effektivisering innenfor både back-office og front-office prosesser, og vis-à-vis alle kundesegmenter. Slik har et av verdens sterkeste analysemiljøer innenfor teknologiutviklingen i finansnæringen, amerikanske Meridien Research, identifisert bl.a. følgende utfordringer på tvers av verdikjeden:

• Strategiske back-office initiativer (f.eks. STP) ;
• Datakvalitet og integrasjon ;
• Standardisert og markedsbasert låne-evaluering ;
• Konsistent personalisering på tvers av alle kanaler ;
• Effektiv routing av ordre ;
• Front-office CRM ;
• Elektroniske handelsplattformer og alternative tradingsystemer ;
• Elektronisk rådgivning ;
• Elektroniske / webbasert kollaborasjon i handelsprosessen.
• Internasjonalisering er en viktig suksessfaktor for innovasjon

Verdensledende innovasjon skjer i umiddelbar (geografisk) nærhet til det norske markedet. Tar man et sideblikk til Sverige finner man f.eks. et av verdens desidert mest innovative og innflytelsesrike selskaper innenfor B2B markedsplasser for finansnæringen, OM-Group. Man kan diskutere OM-Gruppens suksess i sin aggressive internasjonalisering, men faktum er at de er blant de største muliggjørende aktørene innenfor f.eks. derivathandel. Analyseselskapet CELENT ranket i mai i år OM-Group foran alle direkte konkurrenter (ePit, onExchange etc.) både i forhold til anerkjennelse i markedet og evne til å behandle strukturerte produkter.

Hvordan kan norske institusjoner holde tritt med internasjonal innovasjon? Med den manglende deltakelsen i internasjonale konsolideringsprosesser som Norge har utvist, ligger det en latent fare for at man sakker akterut i forhold til internasjonalt innovasjonsnivå.  I et land med et svært lite hjemmemarked og dertil små volumer, er det avgjørende for den langsiktige innovasjonsevnen at man knytter seg opp til den internasjonale utviklingen. Dette aspektet har ikke vært tilstrekkelig i fokus i de siste års (politiske) diskusjoner rundt konsolidering og internasjonalisering innen næringen.

Samarbeid og dannelse av konsortia er avgjørende

Samarbeidsevne er avgjørende for å bevare og styrke innovasjonsevnen innen finansnæringen. Ikke minst er allianser med nye aktører en viktig faktor. Slik ser man f.eks. i USA en eksplosjonsartet utvikling innenfor såkalt kontoaggregering. Konseptet rundt aggregering er like virkningsfult som det er enkelt: Brukeren får samlet all kontoinformasjon, uansett kilde, og vist det i ett felles format i et web-grensesnitt. På denne måten kan man f.eks. samle bankkonti, fondsinformasjon, forsikringsengasjement, Eurobonuskonto etc. i et enkelt grensesnitt uansett hvilke, eller hvor mange banker/fond/flyselskap man benytter. Tjenesten har tiltrukket over en million brukere siste år i USA alene, og flere hundretalls amerikanske banker har dannet allianser med de ledende tilbyderne av tjenesten. Illustrasjonen nedenfor viser et eksempel fra onecore.com:

<illustrasjonen er utelatt>
Kilde: onecore

På samme måte har man sett en sterk vekst i konsortiadannelsen blant konkurrerende insititusjoner. Dette har kanskje vært den mest markante teknologidrevne strategiske trenden innen bransjen de siste to årene. Elektroniske handelsplattformer og orderroutingssystemer har dukket opp innenfor de aller fleste segmenter av intrabank- og næringslivsmarkedet som aksjer, obligasjoner, enkle derivater, ForEx og til og med strukturerte produkter. Innenfor hvert segment går fem-ti banker sammen, sikrer tilstrekkelig likviditet, og danner i fellesskap nye handelsplattformer som medbringer vesentlige effektiviseringer m.h.t. både transaksjonskostnader og prising.

Teknologidrevet innovasjon innen produkter, tjenester og prosesser krever nye partnerskap og allianser. Dette er særlig viktig i Norge der volumene til den enkelte aktør ofte er for små til å sikre en ROI uten å kunne dele kostnadene på tvers av flere aktører.

Norsk finansnæring har et sterkt utgangspunkt

Norsk finansnæring har et godt utgangspunkt for å forbli verdensledende innovatører. Norske privatkunder og bedrifter har blant den høyeste teknologipenetrasjonen i verden, og infrastrukturen i sektoren holder et svært høyt nivå.

Dessuten er den norske finansbransjen vant til å samarbeide. Norske aktører er drevet av felles løsninger for hele markedet.

Avgjørende suksessfaktorer i tiden fremover vil være å kunne fokusere på hele verdikjeden, eksperimentere med alternative løsninger, og samarbeide med alliansepartnere, både hva gjelder nye aktører og direkte konkurrenter.